Helsegruppen NEMUS

Osteoporose / Beinskjørhet

Osteoporose, også kjent som "beinskjørhet", er en systemisk skjelettsykdom som gir økt porøsitet i knoklene. Både styrken og elastisiteten i knoklene minsker fordi mengden av organisk benvev reduseres med tilsvarende tap av kalsiumsalter. Dette fører til en økt risiko for brudd.

Årsak
Det kan være flere årsaker til beinskjørhet. Normalt skilles det mellom primær osteoporose (beinskjørhet uten underliggende sykdom) og sekundær osteoporose (beinskjørhet med underliggende sykdom).

Primær osteoporose er den vanligste varianten, og den skyldes normale prosesser i kroppen. Ofte skiller man mellom type 1 og type 2 primær osteoporose.

Type 1 er den vanligste varianten hos kvinner mellom 60 og 80 år som opplever brudd i ryggvirvlene eller håndleddene etter mindre fall. Den skyldes reduksjonen av østrogen som skjer i overgangsalderen. Østrogenet påvirker balansen mellom beinnydannelse og beinnedbryting. Når produksjonen av hormonet faller, øker beintapet betydelig. Resultatet blir rask svekkelse av skjelettet, og beinskjørhet oppstår hos enkelte.

Type 2 skyldes det aldersbetingede tapet av beinmasse og begge kjønn. Denne typen arter seg gjerne med lårhalsbrudd hos 70-90 åringer.

En sjelden variant av primær osteoporose kalles idiopatisk betinget osteoporose. Denne formen kan ramme personer av begge kjønn i relativt ung alder, og man kjenner ikke årsaken til hvorfor den oppstår.

Sekundær osteoporose skyldes underliggende sykdommer eller bruk av medikamenter som får nedbrytningen av bein til å gå raskere enn nydanningen. Det er særlig sykdommer som påvirker balansen av kjønnshormoner og hormoner fra skjoldbruskkjertelen og binyrene som kan gi beinskjørhet.

Osteoporose i Norge
Ca. en firedel av norske kvinner over 50 år har osteoporose etter beinmineralmåling. Forekomsten av osteoporose er høyere i Norge enn i Europa for øvrig, uten at man kjenner årsaken.

Symptomer
Beinmassetap er en stillegående prosess og lav beinmasse gir i seg selv ingen symptomer. Osteoporosen viser seg først når et benbrudd oppstår. Brudd i lårhals, håndledd eller ryggvirvler er de vanligste lokalisasjonene.

Vurdering
Diagnosen stilles etter en beinmineralmåling. Ifølge Verdens helseorganisasjon foreligger osteoporose når beinmineraltettheten måles lavere enn 2,5 standardavvik under gjennomsnittsverdien for yngre voksne.

Behandling
Behandlingen retter seg etter årsaken til osteoporosen. Tilførsel av kalsium og D-vitamin er basisbehandling. De vanligste legemidler mot beinskjørhet kalles bisfosfonater som senker nedbrytningen av gammelt benvev. Tidligere var østrogen mye brukt, men omfanget er redusert pga. risiko for bivirkninger. Ved sekundær osteoporose må den underliggende sykdommen behandles parallelt med behandlingen av beinskjørheten.

Hva kan du gjøre selv? / Forebygging
Fysisk aktivitet og sunne kostholdsvaner er viktig fra ung alder. Røykeslutt og redusere alkoholinntak er viktig siden dette stimulerer til tap av beinvev. Dette er tiltak som både hjelper for deg som allerede har fått tilstanden, og som forhindrer utvikling av beinskjørhet hos den som ikke er beinskjør.

Bestill time

JoomShaper