Osteoporose, også kjent som «beinskjørhet», er en sykdom hvor beinmassen reduseres og beinstrukturen endres. Dette fører til at beinstyrken reduseres og vi er mer utsatt for brudd.
Vi vet at ca 25% av norske kvinner over 50 år har osteoporose. Forekomsten av osteoporose er høyere i Norge og Sverige enn i Europa for øvrig, men man vet foreløpig ikke hvorfor det er slik.
Årsak
Det kan være flere årsaker til osteoporose. Normalt skilles det mellom primær osteoporose (uten underliggende sykdom) og sekundær osteoporose (med underliggende sykdom).
Primær osteoporose er den vanligste varianten, og den skyldes normale, aldersrelaterte prosesser. Allerede fra før 40-års alderen reduseres beintettheten gradvis, og rundt 70-års alder vil tapet av beinmasse være relativt stort. Nedbrytningen av beinvev skjer da hurtigere enn oppbygningen av nytt beinvev. Dette skjer både hos kvinner og menn.
Kvinner er likevel mer utsatt og kan utvikle osteoporose i tidligere alder. Kjønnshormonet østrogen påvirker nemlig balansen mellom nydannelse og nedbrytning av beinvev. Når kvinnen kommer i overgangsalderen reduseres produksjonen av østrogen og beintapet øker betydelig.
Sekundær osteoporose skyldes underliggende sykdommer eller bruk av medikamenter som får nedbrytningen av bein til å gå raskere enn nydanningen. Det er særlig sykdommer som påvirker balansen av kjønnshormoner og hormoner fra skjoldbruskkjertelen og binyrene som kan gi beinskjørhet.
Risikofaktorer
Av risikofaktorer vi ikke kan påvirke kan nevnes kjønn, alder, etnisitet og arv. Av risikofaktorer som kan påvirkes finner vi lavt fysisk aktivitetsnivå, dårlig eller mangelfullt kosthold, røyking og høyt alkoholinntak.
Symptomer
Beinmassetap er en stillegående prosess og lav beinmasse gir i seg selv ingen symptomer. Osteoporosen viser seg først når et benbrudd oppstår. Brudd i lårhals, underarm/håndledd eller ryggvirvler er de vanligste lokalisasjonene.
Vurdering
Diagnosen stilles etter måling av beinmineraltetthet, en såkalt DXA-måling. Osteoporose foreligger når beinmineraltettheten måles mer enn 2,5 standardavvik under gjennomsnittsverdien for yngre voksne.
Det at et brudd oppstår, uten at man har vært utsatt for et stort traume, skal gi mistanke om osteoporose.
Behandling
Behandlingen retter seg etter årsaken til osteoporosen. De vanligste legemidler mot osteoporose kalles bisfosfonater, og de senker nedbrytningen av gammelt benvev. Tidligere var østrogen mye brukt, men omfanget er redusert pga. risiko for bivirkninger. Ved sekundær osteoporose må den underliggende sykdommen behandles parallelt med behandlingen av osteoporosen.
Når man har osteoporose er det viktig å optimalisere kostholdet. Det betyr tilstrekkelig totalt energiinntak og inntak av kalsium og vitamin D. Å øke det fysiske aktivitetsnivået er vesentlig. Individuelt tilpasset, vektbærende aktivitet er viktig for skjelettet. Gjennom styrketrening vil man få økt muskelstyrke og bedre balanse og dermed forebygge fall. Fall er, som kjent, hyppig årsak til brudd hos eldre. Man blir aldri for gammel til å trene opp muskelstyrken. Røykeslutt og å redusere alkoholinntak er viktig siden dette stimulerer til tap av beinvev.
Forebygging av osteoporose
Fokus på fysisk aktivitet og sunne kostholdsvaner er viktig fra ung alder. Det er da man legger grunnlaget for et sterkt skjelett. Vektbærende aktivitet og det å få i seg tilstrekkelig kalsium og vitamin D (drikke melk, spise fet fisk, soleksponering mot hud) gjennom hele livet er viktig. Om du i tillegg unngår å begynne å røyke og har et moderat alkoholinntak, reduserer du sjansen for å få osteoporose.
Hvor kan jeg få hjelp?
Alle klinikkene i NEMUS tilbyr utredning, behandling og forebygging av denne diagnosen. Vi har klinikker over hele landet. Finn din nærmeste klinikk i kartet.
Timebestilling:
Vi tilstreber at du får time så raskt som mulig. Dersom du ikke finner ledig time på nettet, kan du ringe klinikken direkte.