Helsegruppen NEMUS

Korsbåndsskader

Korsbåndsskader

Kneet har to korsbånd – et fremre og et bakre.  Korsbåndene er passive stabilisatorer i kneet. Fremre korsbånd forhindrer leggbenet i å skli frem i forhold til lårbenet, mens det bakre korsbåndet forhindrer at leggbenet sklir bakover i forhold til lårbenet.  Omlag 90-95 % av korsbåndskadene som inntreffer rammer det fremre korsbåndet.  Ofte rammes også menisk, benmarg og/eller sideligamenter i forbindelse med korsbåndskader.

Årsak:
Fremre korsbåndskader inntreffer hyppigst i kontaktidretter som håndball, basketball og fotball, men også i alpint. Skademekanismen ved fremre korsbåndskader i håndball/basketball er innadrotasjon eller utadrotasjon av kneet med samtidig vektbelastning på beinet.  I fotball oppstår skade på fremre korsbånd oftest ved overstrekk av kneet ved at en spiller lander oppå en annen, eller ved at man blir taklet fra utsiden av kneet.
Bakre korsbåndskader oppstår ved direkte slag eller støt mot øvre del av leggbeinet. Bakre korsbåndskader kan oppstå isolert, men ofte i kombinasjon med menisk og/eller sidebånd.

Symptomer:    
Ved fremre korsbåndskader oppstår akutt smerte og som regel kraftig hevelse i kneet i løpet av noen timer. Den skadde opplever ofte at kneet er ustabilt å stå på rett etter at skaden har inntruffet. De første dagene etter skadetidspunktet vil det være vondt å trå på benet. Etter hvert som hevelsen avtar vil bevegeligheten bedre seg og det vil være lettere å gå på benet.
Bakre korsbåndskader gir ofte sterke smerter lokalisert inni kneet og gjerne i knehasen (baksiden av kneet). Det oppstår ikke nødvendigvis stor hevelse, men dette kan komme en stund etter skadetidspunktet.

Vurdering:                                                                                                                                               
En kyndig behandler vil kunne stille diagnose på fremre eller bakre korsbånd ved hjelp av enkle tester. Da korsbåndskader ofte ledsages av andre skader på ben, menisk eller kneets sidebånd er det viktig å undersøke disse også. I mange tilfeller vil det være ønskelig å rekvirere MR/røntgen ved mistanke om skader på flere strukturer. Dette kan lege, kiropraktor eller manuellterapeut rekvirere.

Behandling:
 I akutt fasen er PRICE-prinsippet viktig (Protection-Rest-Ice-Compression-Elevation). I mange tilfeller vil krykker være påkrevd den første tiden. Ved fremre korsbåndskader vurderes evt kirurgi på bakgrunn av pasientens fremtidige krav til knefunksjon og aktivitetsnivå samt ledsagende skader i kneet.

Ved isolerte bakre korsbåndskader er behandlingen konservativ med opptrening hos fysioterapeut. Ved store ledsagende skader på leddbånd bør kirurgi vurderes.
Opptrening/rehabilitering etter korsbåndskader er tidkrevende. Opptrening etter evt operasjon tar lenger tid og må foregå mer forsiktig enn om man ikke opereres. Det er viktig med veiledning fra og kontroller hos fysioterapeut for å påse at bevegelighet, styrke og nevromuskulær kontroll normaliseres.

Hva kan du gjøre selv?
Når en korsbåndskade har inntruffet er det viktigste å beskytte kneet fra ytterligere skade (PRICE-prinsippet). Oppsøk kompetent fysioterapeut, kiropraktor eller lege for å utrede skadeomfanget og evt bli henvist til MR/Rtg. Opptrening startes så tidlig som mulig.

Forebygging
Er man idrettsutøver kan man forebygge både korsbånd- og andre skader i kneet. Styrke, spenst og koordinasjons-/nevromuskulær trening er viktig å implementere i treningsarbeidet for å unngå skade. Det er innen flere idretter -deriblant håndball og fotball - utarbeidet oppvarmingsprogrammer som tar sikte på å forebygge kneskader.

 

Bestill time

JoomShaper