Mange har opplevd mer plager i nakke etter at de har begynt på hjemmekontor. Faktisk så har 50%[1] av de som allerede plages av nakkesmerter opplevd en forverring. Dette rammer spesielt de som bruker laptop uten å justere høyden så skjermen kommer i øyehøyde. Overraskende nok opplever nesten 40% at de har mindre stress på hjemmekontor[2].
Nakkesmerter anslås å ha størst belastning for befolkningen i Norge, Danmark og Finland[3] sammenlignet med resten av verdenen. Nakke- og ryggplager og depresjon er de tre største årsakene til uførhet i verden[4]. Det er vanskelig å vurdere hvor mange som får eller lever med nakkeplager siden det avhenger av definisjonen av nakkeplager.
Oppbygningen av nakken i korte trekk
Nakken består av syv virvler med skiver mellom dem. Skiven fungerer som en trykkabsorberende pute. Gjennom en åpning i midten av virvelen har vi ryggmargen der nervene kommer ut. Størsteparten av nervene til armene dine kommer fra nakken. Rundt nakken har vi muskulatur som gjør det mulig å bevege og kontrollere nakke og hodet, i tillegg til å gi kritisk informasjon om hvor hodet er i forhold til resten av kroppen.
Hva er nakkesmerter?
Mesteparten av nakkesmerter er ufarlige, men det kan likevel påvirke livet i varierende grad. Man opplever ofte smerte og stivhet som varer alt fra dager til uker. Smertene kan komme fra stiv muskulatur, begrenset bevegelse i ledd («låsning»), mellomleddskive («prolaps»), leddartrose (slitasje i ledd pga aldring og belastning), osv.
Vi har fire forskjellige grader av nakkesmerter. Grad 1 tilsier at man ikke har alvorlige symptomer og det påvirker ikke dagliglivet. Grad 4 betyr at man har en alvorligere grad med symptomer, men dette er sjeldent tilfellet.
Jeg har vondt i nakken og det stråler ut i armen … hva gjør jeg?
En vanlig årsak til denne typen symptomer er en «nakkeprolaps». Dette kommer av slitasje i mellomleddskiven og er en vanlig plage, men mange har nakkeprolaps uten at dette gir smerter. Hvis man får symptomer, så kan man oppleve stivhet og smerte i nakke og iling ned i armen. Dette kommer av press på én eller flere nerver som går ut i armen. Ved økt press kan dette gi nummenhet, nedsatt kraft eller reflekser i armer eller hender[5]. Det er viktig å oppsøke kvalifisert helsepersonell hvis denne plagen vedvarer eller blir verre.
«Stress nakke»
Vi vet at stress setter seg i skuldre og nakke. Dette er kroppens forsvarsmekanisme for å takle noe den opplever som er, for eksempel, vanskelig eller ubehagelig. Stress kan være positivt i den forstand at vi får bedre konsentrasjon og hukommelse. Dette er gunstig i korte perioder, men langvarig stress kan gjøre at muskulatur strammer seg og kan gi plager. Her er det flere muligheter for å forebygge og lette på plagene:
- Tøye muskulatur
- Endre høyde på PC skjerm, bruke en kontorstol, og ta hyppige pauser på jobb
- Spise sunnere og drikke nok vann
- Få god og nok søvn
- Fysisk aktivitet
- Mindfullness, yoga eller meditasjon
- Massasje, akupunktur, eller annen type manuell behandling
Nakkesmerter fra stress gir ofte «spenningshodepine» som kjennes som et stramt bånd rundt hodet. Dette kommer av spenninger i nakkemuskulaturen i form av muskelknuter eller «trigger punkter». Disse sender smertesignaler som tolkes av hjernen som en hodepine. De samme tiltakene som står over anbefales for spenningshodepine.
Hvordan vet jeg om jeg har vondt i ledd eller en muskel?
En enkel test er å snu på hodet. Hvis du får vondt når du snur, for eksempel til høyre, så legg merke til om smerten er på venstre eller høyre siden av nakken. Hvis den er på motsatt side, da venstre side, så er det høyere sjanse for at det er muskulært. Men kjenner du det på høyre side så er sjansen stor for at det er begrenset bevegelighet i et ledd – også kalt en “låsning”. Denne testen er ikke 100% presis, men den kan gi en indikasjon på hva som er årsaken.
Trenger jeg å ta bilde av nakken?
Som oftest så trenger man ikke MR, røntgen, eller CT av nakken. Dette er kun hvis det er mistenkt mer alvorlig patologi eller brudd, og skal ikke rutinemessig brukes.
Hva kan NEMUS hjelpe deg med?
Etter en samtale og grundig undersøkelse kan fysioterapeuten, kiropraktoren eller osteopaten fortelle deg hva som plager deg og tilby råd og veiledning, øvelser, og behandling hvis dette er indikert. Dette kan inkludere massasje, strekk øvelser, behandling av bindevev, mobilisering/ manipulasjon av ledd («knekking»), osv. Behandlingen er individuelt tilpasset og er ofte et tverrfaglig samarbeid mellom flere profesjoner på klinikken.
Ved vedvarende eller sterke plager og/eller iling ut i armene anbefales det å bli undersøkt av kvalifisert helsepersonell.
Skrevet av Christian Haagensen – kiropraktor