Hjernerystelse: Når trenger man oppfølging? Evidensbasert oppfølging av commotio cerebri pasienter inkluderer behandling av cervikal kolumna, vestibulær rehabilitering, psykososiale intervensjoner og kontrollerte sub-symptom terskeltrening (1). Dette er tatt fra den siste internasjonale konsensusen om hjernerystelse i sport (også kjent som Berlin Consensus Statement), publisert i april 2017. Men når skal en pasient henvises til behandling? Og hvor skal de gå?
Berlin-konsensusen definerer vedvarende symptomer som de som varer i mer enn 10-14 dager hos voksne, og mer enn 1 måned hos barn (1). De gode nyhetene er at nyere forskning tyder på at det å starte rehabilitering så tidlig som 10 dager etter skade kan forbedre restitusjonstiden og redusere risikoen for å utvikle post-commotio-syndrom (PCS) (3).
Grunnlaget for å lykkes med denne pasientgruppen ser ut til å være tverrfaglig behandlingstilnærming, kontra rehabilitering fokusert på kun ett spesifikt område (for eksempel bare vestibulært rehabilitering).
Cervikal, Vestibulær og Oculomotorisk
rehabilitering
I 2014 publiserte Schneider et.al. et av de første randomiserte kliniske studiene som sammenlignet en pasientgruppe som mottok en kombinasjon av cervikal og vestibulær rehabilitering, mot en pasientgruppe som fikk den vanlige behandlingstilnærmingen (dvs. vent og se til symptomer avtar og gradvis gå tilbake til aktivitet). Den gjennomsnittlige alderen på forsøkspersonene var 15 år med symptomer utover 10 dager. Begge gruppene mottok behandling fra fysioterapeut minst en gang pr uke i 8 uker. Etter 8 uker hadde 73 % av gruppen som mottok behandling blitt fullstendig symptomfri og kommet tilbake til idretten. Dette sammenlignet med bare 7 % av gruppen som fikk den vanlige, «vent og se» behandlingen (2).
En annen randomisert klinisk studie publisert i 2017 så på hjernerystelsespasienter mellom 10 og 23 år, som opplevde symptomer utover 10 dager. Disse pasientene var randomisert til 2 grupper. Gruppe 1 mottok en individualisert behandlingsplan med progresjon, bestående av manuell terapi av nakken, vestibulær rehabilitering, oculomotorisk og nevromotorisk trening. Gruppe 2 fikk en behandlingstilnærming bestående av sham, subterapeutisk og ikke-progressive teknikker. Alle ble fulgt opp maksimalt 8 ganger eller til de var fullstendig klarert for å returnere til idretten av en idrettslege (avhengig av hva som hendte først).
Den gruppen som fikk progressiv behandling ble symptomfrie og fikk klarering for å gjenoppta vanlige idrettaktiviteter betydelig raskere enn de som fikk subterapeutiske behandlinger. Forfatterne Reneker et.al. konkluderte med at en idividualisert behandlingsplan bestående av manuell terapi, vestibulær rehabilitering, oculomotorisk og nevromotorisk trening utført mens pasientene fortsatt var symptomatiske, altså begynne så tidlig som 10 dager etter en hjernerystelse, kan være en effektiv metode for å forkorte tilhelingstiden (3).
Kontrollert, sub-symptom terskel trening
I mer enn 10 år har Buffalo Universitet forsket på effekten av å bruke et kontrollert treningsprogram for å bedre symptomene hos PCS pasienter. Flere studier viser signifikante reduksjoner i symptomer, forbedringer i cerebralt blodtilførsel og full retur til idretten i så liten tid som 6 til 10 uker. Dette er sett opp mot sham-terapier (dvs. tøying) (4,5,6,7). En relativt ny systematisk gjennomgang fant at trening ser ut til å forbedre symptomskalaen til pasienter med hjernerystelse (8). Videre, en stor kanadisk studie fant at å starte fysisk aktivitet innen 7 dager etter hjernerystelse var assosiert med en lavere risiko for utvikling av vedvarende symptomer hos barn (9).
Sette funnene i en sammenheng
Det finnes flere terapeutiske alternativer for pasienter med hjernerystelse og de fleste er sentrert rundt spesifikke terapier for enten cervikal kolumna, det vestibulære systemet, det visuelle systemet og det kardiovaskulære systemet. Forskningen viser at et fokusert rehabiliteringsprogram som begynner innenfor de første 7 til 10 dagene etter skade, kan forbedre resultatene betydelig og redusere langvarige symptomer hos både barn og voksne (3). Siden de fleste tilfeller av hjernerystelse har symptomløsning innen den første uken, er det anbefalt at pasienter med symptomer utover dette tidspunktet henvises til en tverrfaglig klinikk med videreutdanning i behandling og rehabilitering av hjernerystelse.
Få hjelp med hjernerystelse av Even Evensen hos oss på NEMUS Bekkestua
FORFATTER:
Even Ring Evensen BSc MSc PgCert
Kiropraktor MNKF
NEMUS Bekkestua
Referanser:
1.McCrory P, Meeuwisse W, Dvořák J, Aubry M, Bailes J, Broglio S, et al. Consensus statement on concussion in
sport-the 5th international conference on concussion in sport held in Berlin, October 2016. British Journal of
Sports Medicine. 2017.
2.Schneider KJ, Meeuwisse WH, Nettel-Aguirre A, Barlow K, Boyd L, Kang J, et al. Cervicovestibular rehabilitation
in sport-related concussion: a randomised controlled trial. British Journal of Sports Medicine. 2014; 48(17):1294–8.
3.Reneker JC, Hassen A, Phillips RS, Moughiman MC, Donaldson M, Moughiman J. Feasibility of early physical
therapy for dizziness after a sports-related concussion: A randomized clinical trial. Sc and J Med Sci Sports. 2017.
4.Baker JG, Freitas MS, Leddy JJ, Kozlowski KF, Willer BS. Return to Full Functioning after Graded Exercise
Assessment and Progressive Exercise Treatment of Postconcussion Syndrome. Rehabilitation Research and
Practice. 2012; (2):1–7.
5.Leddy JJ, Cox JL, Baker JG, Wack DS, Pendergast DR, Zivadinov R, et al. Exercise Treatment for Postconcussion
Syndrome. Journal of Head Trauma Rehabilitation. 2013; 28(4):241–9.
6.Gagnon I, Grilli L, Friedman D, IversonGL. A pilot study of active rehabilitationforadolescentswho are slow to
recoverfromsport- related concussion. Sc and J Med Sci Sports. 2015; 26(3):299–306.
7.Imhoff S, Fait P, Carrier-Toutant F, Boulard G. Efficiency of an Active Rehabilitation Intervention in a Slow-toRecover Paediatric Population following Mild Traumatic Brain Injury: A Pilot Study. Journal of Sports Medicine.
2016; (2):1–11.
8.Lal A, Kolakowsky-HaynerSA,Ghajar J, Balamane M. TheEffect of Physical ExerciseAfter a Concussion: A
SystematicReviewand Meta-analysis. The American Journal of Sports Medicine. 2017.
9.Zemek R, GroolAM,Aglipay M, Momoli F. Relationship of earlyparticipation in physicalactivities to
persistentpost-concussive symptoms following acute paediatric concussion. Br J Sports. 2017.