Har du kroniske smerter i muskler og ledd som følge av revmatisk sykdom? Visste du at kostholdet kan bidra til å lindre disse symptomene? Studier viser at justeringer i kostholdet kan bidra til å dempe smerte og øke den fysiske funksjonsevnen ved revmatiske lidelser som leddgikt, artrose, bektherev, urinsyregikt og andre kroniske betennelsestilstander (1–5).
Kosthold og ulike næringsstoffer spiller en viktig rolle i det å fremme og hemme inflammasjonsprosesser (betennelse) i kroppen. Ved å ha et kosthold som virker betennelseshemmende (anti-inflammatorisk), kan vi dermed påvirke sykdomsaktiviteten. Av kostfaktorer som påvirker inflammasjon er fettkvalitet sentralt, med omega 3-fettsyrer i spissen.
Omega 3
Omega 3 kan ha direkte virkning på betennelsesaktiv revmatisk sykdom. For å oppnå en betennelsesdempende effekt må imidlertid inntaket være tilstrekkelig. Ved å innta riktige mengder omega 3 har studier vist at behovet for betennelsesdempende medikamenter kan reduseres (7,8). Det er imidlertid ikke anbefalt å overskride anbefalingene, og eventuelle tilskudd bør tilpasses mengden inntatt gjennom kosten. Veiledning av helsepersonell med ernæringskompetanse er dermed viktig for å fastsette dose.
Forholdet mellom omega 3 og omega 6 fettsyrer
Omega 6 fettsyrer kan i motsetning til omega 3 ha en betennelsesfremmende effekt (9,10). Både omega 3 og omega 6 er essensielle fettsyrer og må inntas gjennom kosten, men siden de absorberes (tas opp i kroppen) via samme opptaksmekanisme, oppstår det et konkurranseforhold mellom fettsyrene. Ettersom vi i det vestlige kostholdet spiser stadig mer omega 6 fettsyrer i forhold til omega 3, vil en bedre balanse mellom fettsyrene kunne påvirke betennelsesprosesser i kroppen.
Umettet fett
Helsedirektoratet anbefaler at det meste av fettet vi inntar bør være umettet fett (11). Spesielt gunstig ved betennelsestilstander er olivenolje som inneholder stoffet oleocanthal, et antioksidantvirkende stoff med betennelsesdempende egenskaper. Ved å erstatte mettede fettsyrer med umettede fettsyrer reduseres også risikoen for hjertekarsykdom, som har økt forekomst ved revmatiske lidelser.
Antioksidanter
Betennelsestilstander i kroppen øker dannelsen av frie oksygenradikaler. Dette er stoffer som normalt dannes i kroppen vår, men som kan være skadelige hvis de ikke elimineres. Antioksidanter fra maten vi spiser er sentrale i nøytralisering av frie oksygenradikaler og vil derfor være med å redusere skader fra betennelsesprosesser.
Kalsium, jern, vitamin D
Ved siden av overnevnte er tilstrekkelig inntak av kalsium, vitamin D og jern viktig ved revmatisk sykdom for å redusere risiko for andre følgesykdommer som anemi (blodmangel) og osteoporose (benskjørhet).
Fysisk aktivitet og vekt
Det er også dokumentert at fysisk aktivitet har en betennelsesdempende effekt (12). I en dansk studie ble det vist at kun 20 minutter moderat fysisk aktivitet kan være nok til å fremkalle en anti-inflammatorisk respons. Samtidig er det viktig å opprettholde en sunn vekt. Ved overvekt vil det å gå ned i vekt i seg selv føre i til en reduksjon av betennelsesmarkører i kroppen. Kostholdsjusteringer kombinert med fysisk aktivitet kan derfor bidra til å oppnå vektnedgang, samt en betydelig reduksjon i betennelsesmarkører og smerter i muskler og ledd.
Eliminasjon
Noen kan også oppleve at enkelte matvarer forverrer symptomene. Det kan være nyttig å utelate disse en periode, for å se om symptomer reduseres. Velger man imidlertid å utelate næringsrike matvarer eller matvaregrupper, anbefales det å gjøre dette under veiledning av kyndig ernæringspersonell for å sikre et fullverdig kosthold. (Ved urinsyregikt må det i tillegg tas hensyn til andre faktorer i kosten som kan øke urinsyreproduksjonen).
Ønsker du veiledning på kosthold og/eller trening for å dempe betennelsesprosesser i kroppen, kan du booke time hos vår ernæringsfysiolog på www.nemus.no/storo.
Skrevet av Ernæringsfysiolog Kirsti Kolseth
Kilder:
1. Cutolo M, Nikiphorou E. Don’t neglect nutrition in rheumatoid arthritis! RMD. 2018;4(1).
2. Simopoulos AP. The importance of the ratio of omega-6/omega-3 essential fatty acids. Biomed Pharmacother. 2002;56(8):365–79.
3. Skoldstam L, Hagfors L, Johansson G. An experimental study of a Mediterranean diet intervention for patients with rheumatoid arthritis. Ann Rheum Dis. 2003;62(3):208–14.
4. Morales-Ivorra I, Romera-Baures M, Roman-Viñas B, Serra-Majem L. Osteoarthritis and the Mediterranean Diet: A Systematic Review. Nutrients. 2018;10(8).
5. Philippou E. Sp0063 Nutrition and Rheumatic Diseases. Ann Rheum Dis. 1. 2019;78(Suppl 2):17–17.
6. Stamostergiou J, Theodoridis X, Ganochoriti V, Bogdanos DP, Sakkas LI. The role of the Mediterranean diet in hyperuricemia and gout. Mediterr J Rheumatol. 2018;29(1):21–5.
7. Galarraga B, Ho M, Youssef HM, Hill A, McMahon H, Hall C, mfl. Cod liver oil (n-3 fatty acids) as an non-steroidal anti-inflammatory drug sparing agent in rheumatoid arthritis. Rheumatol Oxf Engl. 2008;47(5):665–9.
8. Hagen KB, Byfuglien MG, Falzon L, Olsen SU, Smedslund G. Dietary interventions for rheumatoid arthritis. Cochrane Database Syst Rev. 2009;(1):CD006400.
9. Innes JK, Calder PC. Omega-6 fatty acids and inflammation. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids. 2018;132:41–8.
10. Patterson E, Wall R, Fitzgerald GF, Ross RP, Stanton C. Health Implications of High Dietary Omega 6 Polyunsaturated Fatty Acids. J Nutr Metab. 2012; 2012:539426.
11. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; 2011.
12. Ertek S, Cicero A. Impact of physical activity on inflammation: effects on cardiovascular disease risk and other inflammatory conditions. Arch Med Sci AMS. 2012;8(5):794–804.