Helsegruppen NEMUS

×

Feil

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 339

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 348

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 347

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 331

Du kan selv påvirke din egen smerteopplevelse

Postet av i Smerte
  • Skriftstørrelse: Større Mindre
  • Visninger: 8958
  • 0 kommentarer
  • Abonner på oppdateringer
  • Skriv ut

b2ap3_thumbnail_pain.jpg

Denne artikkelen vil forsøke å få deg som leser til å selv kunne endre syn på fenomenet vi kaller smerte. Hvordan kan man selv påvirke egen opplevelse av smerte? Dette er en noe tung materie, så jeg ber om at du tar deg tid til å lese hele artikkelen nøye for å få med deg alt innholdet. Temaet er spesielt viktig for vår forståelse av hvordan kroniske smerter oppstår.

Opplevd smerte kan sees på som et resultat av et komplekst samspill mellom sensorisk informasjon (fra nervesystemet), kognitive faktorer (dine tanker om smerten), sosiale, kulturelle og relasjonelle forhold. Alle disse faktorene utgjør til sammen en kontekst der smerte i hvert enkelt tilfelle gir mening. Hvorfor ønsker jeg nok engang å understreke dette? Svaret er enkelt. Dersom man erkjenner at opplevd smerte ikke utelukkende består av dimensjonen sensorisk input (smertesignaler til hjernen), men også er påvirket av en rekke andre faktorer vil man også forstå at smerteopplevelse i stor grad kan moduleres gjennom tankevirksomhet, kunnskap og holdninger, med andre ord den dimensjonen av smerte som kalles den kognitive. Forhåpentligvis vil dette gi håp for de mange som er fastlåst i en tilværelse der smerte styrer hverdagen. Derfor vil denne artikkelen dreie seg om hvordan en selv kan modifisere sin personlige smerteopplevelse, gjennom å presentere et litt uvanlig perspektiv på hva det vil si å være menneske.


Den kvernende hjernen

Jeg lar det være opp til hver enkelt å definere hva det vil si å være menneske. Uansett er det hevet over enhver tvil vår eksistens i stor grad er definert av tankevirksomhet. På en måte kan man sammenligne hjernen med en radio som aldri slåes helt av. En konstant strøm av tanker spilles av oppe i hodet vårt, og minner oss til stadighet på hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvilken gruppe vi tilhører, våre tiltrekninger og aversjoner samt en hel masse annet. Hjernen prøver til enhver tid å fortelle oss vår livshistorie, den prøver å skape koherens og orden i en eksistens som i utgangspunktet er kaotisk. I lys av dette er det ingen tvil om at tankevirksomheten styrer mye av hverdagen vår. Mange går gjennom livene sine uten riktig å være tilstede. Anger om fortid og frykt rundt framtid kan fort ta overhånd. I slike situasjoner kan det være lurt å minne seg selv om at frykten og angeren er et resultat av hjernen som kverner, eller radioen som spiller om du vil.

I vanskelige situasjoner er det ofte slik at vi fullt og helt tror på våre egne tanker. Katastrofetanker og depressive tanker slukes som den fulle og hele sannhet. I slike stunder evner man ofte ikke å se at vi også kan eksistere utenom våre egne tanker. Buddhistisk tradisjon skiller gjerne mellom to separate eksistenser. De kan betegnes som det tenkende selvet og det observerende selvet. Det tenkende selvet er der de fleste av oss befinner seg størsteparten av tiden. Det tenkende selvet vurderer og dømmer, det kritiserer og evaluerer alt det observerende selvet betrakter. Det observerende selvet derimot er tilstede her og nå, og utgjør til enhver tid summen av alle våre sanseinntrykk.  Man kan argumentere for at vi gir det tenkende selvet for stor plass, mens det observerende selvet blir marginalisert, og at mange av våre lidelser kunne vært redusert og kanskje til og med unngått dersom vi hadde spandert mer tid med det observerende selvet. I bunn og grunn er det jo slik at de fleste av oss har alle våre fem sanser noenlunde intakte.


Øk din bevissthet, distanser tankene

Du lurer kanskje på hvordan du kan vite om du er tilstede i det observerende selvet? Et klassisk eksempel er å illustrere dette ved hjelp av en rosin. Rosiner smaker ikke særlig mye. De er inntørkede, seige og innbyr ikke til den helt store kulinariske opplevelsen. Dersom du hadde blitt bedt om å spise en rosin er dette muligens tanker du ville gjort deg. Hvis du derimot hadde blitt bedt om å spise en rosin samtidig som du mottok noen enkle instrukser ville opplevelsen blitt en annen. Prøv gjerne selv. Ta en rosin i hånden. Gni den forsiktig mellom fingrene samtidig som du møysommelig observerer rosinens størrelse og tekstur gjennom huden. Ta den så i munnen og prøv å legge merke til rosinens form og overflate. Tygg forsiktig og kjenn etter om rosinen gir fra seg noen spesiell smak. Prøv å vurdere alle rosinens egenskaper (form, tekstur, smak, konsistens) gjennom smakssansen. Sjansen er stor for at du vurderer hele opplevelsen av å spise rosinen som mer meningsfylt enn dersom du skulle spise den uten å være deg bevisst selve handlingen. Kanskje er du forbløffet over at en rosin kan gi så mange sanseinntrykk. Dette eksempelet er for mange tilstrekkelig for å illustrere forskjellen mellom de to selvene.

Dersom man blir i stand til å komme bedre i kontakt med sitt observerende selv vil man forhåpentligvis gjøre seg noen viktige erfaringer. Først og fremst vil man bli bedre rustet til å distansere seg fra sine egne tanker. Man vil forhåpentligvis erkjenne at tanker bare er tanker, setninger satt sammen av ord som igjen er sammensatt av bokstaver, formidlet av en hjerne som hele tiden forsøker å produsere mening og sammenheng. Kanskje vil tankene da fortone seg som mindre truende og intense.


Kultiver det observerende selvet

Erkjennelsen om at tanker bare er tanker, hverken mer eller mindre, kan ha stor praktisk nytteverdi for pasienter som sliter med langvarige smerter. Da vi fra tidligere vet at smerter er en multidimensjonal opplevelse gir det mening at denne opplevelsen kan reguleres noe gjennom tankevirksomhet. Ved langvarige smerter vil de fleste gjøre seg tanker rundt sin egen tilstand. Ofte er ikke tankene særlig oppløftene. «Jeg tror ikke jeg klarer dette mer.» «Jeg er en byrde for alle rundt meg.» «Smertene tar snart knekken på meg.» «Hvordan skal jeg noensinne komme tilbake i jobb med disse smertene?» Dette er hypotetiske, men nokså vanlig tanker hos mennesker med langvarig smerte. Slike tanker er ikke smerteproduserende i seg selv, men kan i større eller mindre grad bidra til å gjøre hele smerteopplevelsen verre. Gir det ikke da mening at man kan ha godt av å lære seg og tre inn i en tilværelse der man eksisterer som et helt individ uavhengig av sine lidelser? En tilværelse der skylappene av katastrofetanker og depressiv ruminering omkring ens egen tilstand tas vekk for en stund? Det observerende selvet er ikke en snarvei til et liv uten lidelser. Det må heller sees på som en sinnstilstand som må kultiveres gradvis, og som forhåpentligvis vil gi hver enkelt en mulighet til å innse at en kan leve et funksjonelt og meningsfylt liv, selv med en smertediagnose.

Referanser:

Kabat-Zinn, J, (2013) Full Catastrophe Living, Revised Edition: How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation, Random House Publishing Group

Kahneman, D, (2011) Thinking, Fast and Slow, Penguin UK
 




Hans Markus Rød er utdannet kiropraktor ved Anglo-European College of Chiropractic (AECC) i England. Hans Markus jobber ved klinikkene våre i Sarpsborg og Halden.



Hans Markus har drevet aktivt med klatring i over 10 år og har i løpet av denne tiden utviklet en interesse for idrettsrelaterte skader, spesielt problematikk i skuldrene. Han er i tillegg opptatt av å formidle verdien av forebyggende trening og hvordan korrigere bevegelsesmønstre i hverdagen for å forebygge eller bedre kroniske plager.

Kommentarer

  • Ingen har kommentert dette innlegget. Bli den første til å legge til en kommentar

Skriv kommentar

Gjest søndag, 20 januar 2019
JoomShaper

Ved å bruke vår nettside, samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. For å finne ut mer om informasjonskapslene vi bruker, se vår personvernerklæring.