Helsegruppen NEMUS

×

Feil

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 339

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 348

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 347

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 331

Smerte, hvor kommer den fra?

Postet av i Forebygging
  • Skriftstørrelse: Større Mindre
  • Visninger: 8092
  • 1 kommentarer
  • Abonner på oppdateringer
  • Skriv ut

b2ap3_thumbnail_smerte.png

Mange pasienter har blitt fortalt at de har skiveutglidning, slitasje eller prolaps i ryggen sin og at dette gjør at de får ondt. Men er det egentlig slik at dine smerteopplevelser nødvendigvis har noe med skadene man har sett på bilder?

 

Jeg opplever til stadighet at mine pasienter tror det er noe galt med kroppen når de kommer til meg med sine vondter. Kanskje har de tidligere vær hos annet helsepersonell som i beste hensikt har konstatert at en skive har glidd ut av posisjon, en nerve ligger i klem eller de har slitasje i skjelettet. Slike forklaringer på smerte, gjerne forsterket med MR, CT eller røntgen søker å forklare opplevd smerte på en mekanisk måte. En slikt mekanisk forklaring på smerte tilsier at det skal være et samsvar mellom skade i ryggen og den smerten en opplever. Altså at graden av opplevd smerte er direkte proporsjonalt til graden av skade i vevet. I utgangspunktet kan en slik smertemodell virke logisk. Mange har sikkert forsøkt å holde hånden under rennende vann der temperaturen blir gradvis kaldere. Da vil man gjerne oppleve at ubehaget fra kulden øker så lenge vannet bli kaldere. En slik opplevelse virker logisk, men det kan ikke forklare hvorfor man etter hvert vil oppleve at man tilpasser seg ubehaget fra det kalde vannet, nærmest slik at det føles varmere etter en tid.

Smerte avhenger av hjernens tolkning

Dette poenget illustrerer at smerte i stor grad varierer fra person til person, og at det er opptil hjernen å tolke all informasjon den får før den blir synlig i vår bevissthet. Med andre ord: Ingen yttre stimuli vil oppleves som smerte før hjernen har tolket signalene som er sendt fra kroppen og vurdert dette som potensielt farlig. Ved akutt skade er dette en hensiktsmessig respons, da det får oss til å unngå gjentatt skadelig stimuli som kan forsinke helingsprosessen. Mange har sikkert opplevd et kraftig overtråkk. Smertene man opplever i timene og dagene etter en slik hendelse er hjernens måte å si ifra at vi er nødt til å holde oss i ro inntil reparasjonen av skaden er kommet så langt at å belaste foten er mulig igjen.
Problemet oppstår når hjernen feiltolker informasjon fra kroppen, slik at stimuli fra friskt vev oppfattes som smertefullt. Dette forklarer i stor grad hva som skjer i langvarige smertetilstander, inklusive ryggsmerter. Hjernen tror at vevet fortsatt er skadet, og fortsetter derfor å fortolke innkommende signaler som farefulle, noe som igjen vil gi inntrykket av smerte.

Smertene blir bedre ved bevisstgjøring

I enkelte tilfeller er det samsvar mellom pasientens smerte og bildediagnostiske funn. Et eksempel på dette  er prolapser i rygg og nakke, hvilket kan forårsake sekundær irritasjon av nervetråder der de går ut av ryggmargen. På folkemunne kalles dette isjias, noe veldig mange har opplevd som ubehagelige sensasjoner i armer eller bein. Ryggsmerter kan i sjeldne tilfeller være et resultat av alvorlig underliggende sykdom, eksempelvis noen former for kreft som har spredt seg til skjelettet, samt enkelte revmatiske lidelser. Til tross for dette er opptil 90% av ryggsmerter uspesifikke, det vil si at det ikke er mulig å påvise verken årsak eller vevsskade.

Hvilken relevans har dette for mine pasienter? I veldig mange tilfeller oppnår pasienter smertelette og betydelig funksjonsbedring som et resultat av å bli forklart hvordan skade, smerte, tanker og adferd henger sammen. Vi kaller dette å avdramatisere. Dette er selvfølgelig ikke det samme som å bagatellisere pasientens plager, men heller et forsøk på å bevisstgjøre pasienten om at smerte ikke nødvendigvis signaliserer at noe er alvorlig galt. Dersom en pasient er blitt fortalt at en skive har sklidd ut vil dette i noen tilfeller oppleves som alvorlig. En risikerer at pasienten utvikler en irrasjonell antagelse om at kroppen er en skjør struktur som ikke er i stand til å tåle belasting. Bevegelse som framprovoserer smerte vil derfor unngås for enhver pris i frykt for å skade ryggen og utvikle ytterligere smerter. Ethvert tegn på smerte ved bevegelse vil tolkes som farlig, noe som vil innsnevre pasientens bevegelsesfrihet  ytterligere. Dette er en klassisk ond sirkel bestående av smerte, tanker følelser og adferd. En slik ond sirkel  som kalles for smerteunngåelsesadferd, og er en viktig grunn til at noen mennesker utvikler langvarige smerteplager.

Slapp av og beveg deg!

Dersom du skulle utvikle smerter i ryggen er mitt tips følgende: Vær klar over at det etter all sannsynlighet ikke er noe galt med ryggen. Ingen laboratorietest eller bildediagnostisk undersøkelse vil kunne påvise årsaken til smertene dine. Du tenker kanskje at dette er dumt og at smertene da er innbilt? Som tidligere nevnt er all smerte et produkt av hjernens aktivitet. Derfor trenger man heller ikke frykte det gamle stigmaet ”det sitter bare i hodet”. Vit at smertene du opplever er høyst virkelige, men ikke er farlige og at de etter all sannsynlighet vil gå over innen kort tid. Vær i bevegelse til tross for at dette gjør vondt. Jeg kan forsikre deg om at du ikke ødelegger ryggen ytterligere, da ingenting er ødelagt i utgangspunktet.

Kilder:
Leeuw, Maaike, et al. "The fear-avoidance model of musculoskeletal pain: current state of scientific evidence." Journal of behavioral medicine 30.1 (2007): 77-94.
Lærum, et al. ”Nasjonale kliniske rettningslinjer: Korsryggsmerter: med og uten nerverotaffeksjon” Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI)
Jensen, Maureen C., et al. "Magnetic resonance imaging of the lumbar spine in people without back pain." New England Journal of Medicine 331.2 (1994): 69-73.
Baker, Alexander DL. "Abnormal magnetic-resonance scans of the lumbar spine in asymptomatic subjects. A prospective investigation." Classic Papers in Orthopaedics. Springer London, 2014. 245-247.




Hans Markus Rød er utdannet kiropraktor ved Anglo-European College of Chiropractic (AECC) i England. Hans Markus jobber ved klinikkene våre i Sarpsborg og Halden.



Hans Markus har drevet aktivt med klatring i over 10 år og har i løpet av denne tiden utviklet en interesse for idrettsrelaterte skader, spesielt problematikk i skuldrene. Han er i tillegg opptatt av å formidle verdien av forebyggende trening og hvordan korrigere bevegelsesmønstre i hverdagen for å forebygge eller bedre kroniske plager.

Kommentarer

  • Gjest
    Joakim Axel Hertel tirsdag, 16 desember 2014

    Veldig godt og informativt skrevet, Hans Markus. Forståelsen av at smerte ikke nødvendigvis betyr skade, og at skade ikke nødvendigvis gir smerte er meget sentralt i forklaringsmodeller til pasienter. Vi trenger mer av dette!

Skriv kommentar

Gjest mandag, 18 mars 2019
JoomShaper

Ved å bruke vår nettside, samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. For å finne ut mer om informasjonskapslene vi bruker, se vår personvernerklæring.