Helsegruppen NEMUS

Smerte er nødvendig for at vi skal kunne overleve. Smerte kan defineres som en «ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse» (1). Smerte er dessuten alltid subjektiv – kun du vet hvordan din smerte oppleves, og vi har ingen objektive mål på smerte. Men hva betyr dette og hvordan bearbeides signalene som gjør at vi opplever smerte? 

Hjernen er som en avansert datamaskin. Den mottar signaler fra resten av kroppen, bearbeider disse og vurderer om det er behov for å igangsette en respons eller forsvarsmekanisme. Ofte tar denne prosessen bare noen millisekunder, som når du for eksempel tråkker på en tegnestift og trekker til deg foten, før du egentlig rekker å registrere hva som har skjedd (2).

Smerte er ubehagelig, men et nødvendig signal for å overleve. Uten smerte har man ingen alarmsignaler som hjelper hjernen med å gjøre nødvendige justeringer og tiltak for at kroppen skal ha det best mulig. Å leve med kronisk eller permanent smerte derimot, kan begrense både funksjon og livskvalitet. Forskningen jobber intenst med å avdekke hvilke mekanismer som ligger til grunn for hvordan smerte oppfattes og bearbeides i hjernen, for å kunne optimalisere behandlingstilbudet (3).

Tidligere tanker om smerte

Lenge trodde man at smerte kun var «input» – altså smertesignaler som sendes fra et skadet område i kroppen og inn til hjernen (se bilde 1).

Bilde 1. Tidligere tanker om oppfattelse av smerte, som har vist seg å være en sterk forenkling: Vevsskade signaliseres fra kroppen og inn til hjernen.

Dette har derimot vist seg å være en sterk forenkling, da smerte ikke bare påvirkes av vevsskade. Mange andre prosesser og sammenhenger, som for eksempel tidligere erfaringer, forventninger, omgivelser og stress, påvirker også smerteopplevelsen. Man har altså ikke ett område i hjernen hvor smerte oppstår, men sannsynligvis er dette en større prosess som involverer flere områder og forutsetninger (4).

Man kan faktisk oppleve smerte uten å få alarmsignaler fra kroppen i det hele tatt, og man kan ha betydelig vevsskade uten å oppleve smerte (se bilde 2). Dette illustrerer blant annet hvordan hjernen kan justere opp og ned smerteopplevelsen ut i fra situasjonen man befinner seg i (3,4).

Bilde 2. a) Alarmsignalene om vevsskade uler, uten av mannen som henger etter kroker opplever smerte.

b) Smerte uten alarmsignaler: Man ser spikeren gjennom skoen og får smerter, selv om spikeren ikke rører foten. Bare inntrykket av at spikeren står gjennom foten er nok til å oppleve smerte.

Så hvordan bearbeides smerte i hjernen?

Man har de senere år klart å identifisere det man kaller en «smertematrise». En smertematrise består av flere områder i hjernen, som responderer på og aktiveres ved blant annet smertefulle stimuli (også kalt nocicepsjon) (se bilde 3) (3). I dette nettverket av nerveceller bearbeides informasjonen og det produseres et slags mønster. Man kan si at smerten du opplever har sin helt egne signatur, en såkalt nevrosignatur. Måten signaturen skrives og smerten uttrykker seg på i kroppen, varierer ut i fra informasjonen som er tilgjengelig og hvordan denne tolkes. Det kan blant annet endre seg ut i fra hvordan en gitt situasjon oppfattes (persepsjon) – for eksempel om du har en løve i hælene prioriterer ikke kroppen at du opplever smerten fra den skarpe steinen du tråkket på mens du løp.  Smerteopplevelsen kan også påvirkes av hvordan du føler deg (emosjon) (4). Dette betyr ikke at smerte kun sitter i hodet til den som har vondt, den er absolutt like reell, men prosessene som fører til smerte kan være forskjellige.

Bilde 3. Forståelsen av mekanismer som fører til smerte har utviklet seg gjennom forskningen: Fra forenklingen om at smerte er ren input (øverst til venstre i bildet), til at blant annet forventninger, erfaringer, angst og genetikk påvirker smerteopplevelsen.

Et studie publisert i JAMA Neurology 2016 demonstrerte hvordan smertematrisen kanskje ikke er smertespesifikk, som først antatt. Forskerne scannet hjernen til to personer som er født uten evnen til å kjenne smerte og sammenlignet dette med hjernescanningen til fire normale personer - mens de fikk smertefulle nålestikk. Lignende områder lyste opp på hjernescanningen til begge gruppene, hvilket illustrerer at smertematrisen responderer på andre stimuli enn kun smerte. Andre studier har kommet til samme konklusjon (Mourax et al 2011), hvilket gjør at noen forskere nå tror at regioner i smertematrisen også er involvert i andre kognitive prosesser. Det vil si at smertematrisen responderer på oppmerksomhetskrevende stimuli og ikke nødvendigvis smerte i seg selv (3).

Forskning på smerte

Studier som har konkludert med å identifisere et «smertesenter» i hjernen har fått krass kritikk fra det internasjonale forskningsmiljøet, da disse områdene har vist seg å respondere både på smertefulle og ikke-smertefulle stimuli. Det er særlig metodikken og måten hjernescanningene tolkes på, som har blitt kritisert. Et eksempel er dorsal cingulate cortex – et område som assosieres med smerte, men også med oppmerksomhet og hukommelse. Når dette området aktiveres på en hjernescanning er det vanskelig å avdekke om det responderer spesifikt på et smertefullt stimuli eller en annen kognitiv oppgave (3).

Kan vi måle smerte?

Den samfunnsøkonomiske kostnaden for kroniske og permanente smerter er stor, både med tanke på medisinske utgifter og tapt/redusert arbeidskraft. For å kunne måle smerte må klinikere stole på å spørre pasienten. Det blir et veldig subjektivt mål, som det er vanskelig å trekke objektive konklusjoner fra. Et godt verktøy i klinikken og til utvikling av nye smertestillende medikamenter ville vært å utvikle en nevrodiagnostisk teknikk for å oppdage og måle smertesignaler. Dette er ikke for å identifisere smerte som sådan, men for å kvantifisere hvor mye smerte man føler og hvor effektivt et legemiddel eller en behandlingsintervensjon er til å påvirke smerten.

For å finne en effektiv behandling for kronisk og permanent smerte må man først forstå smertefysiologien bedre (3).

Kilder:

1.     International Association for the Study of Pain, IASP Taxonomy.

Hentet 11.07.16 

http://www.iasp-pain.org/Taxonomy

2.     Butler, D.D. and Mosley, G.L. (2003) Explain Pain. Noigroup Publications.

3.     Kwon, D., 2016. «The Battle over Pain in the Brain». Scientific American.

Hentet 29.06.2016 http://www.scientificamerican.com/article/the-battle-over-pain-in-the-brain/

4.     Melzack, R. (2001) «Pain and the neuromatrix in the brain». J Dent Edu 2001. Dec;65(12):1378-82.

5.     Butler, D.D. (2000) The Sensitive Nervous System. Noigroup Publications.

Bilder:

1)    shiatsu.no

2)    dr. Egil Fors dr med, smerter og smertelindring for barn og unge med CFS/ME.

http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/Avdelinger/Kvinne-%20og%20barneklinikken/Fors-Smerter-ved-CFS.pdf

3)    Exercise biology

http://www.exercisebiology.com/index.php/site/articles/a_revolution_in_the_understanding_of_pain_and_treatment_of_pain/

 

JoomShaper

Ved å bruke vår nettside, samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. For å finne ut mer om informasjonskapslene vi bruker, se vår personvernerklæring.