Helsegruppen NEMUS

Visste du at…

I den vestlige verden blir 300 av 100 000 pasienter operert årlig på grunn av degenerative meniskrupturer. Hos disse pasientene er operasjonsindikasjonen primært slitasjeforandringer i menisken, som ofte blir oppfattet som et av de første tegnene på artrose (slitasjegikt).

I nyere metaanalyser har man sett at fordelene ved artroskopi er små og varierende.  Den lille effekten man har sett er oftest helt borte ett år etter inngrepet. Bare en av fem randomiserte og kontrollerte studier fant større smertelindring ett år etter artroskopi og delvis fjerning av menisk sammenlignet med konservativ behandling. Langtids- og korttidsstudier har vist at trening forbedrer funksjon og aktivitetsnivå hos pasienter med degenerativ menisk, uavhengig av kirurgisk inngrep. Målet til dette studiet var derfor å undersøke om trening virker bedre enn kirurgi når det kommer til økt funksjons- og aktivitetsnivå hos denne gruppen.

Norsk studie som sammenligner trening og kirurgi

140 deltagere ble randomisert i to grupper. Deltagerne i studiet ble rekruttert fra Oslo Universitets sykehus og Martina Hansen. De måtte være mellom 35-60 år med unilateral knesmerte i mer enn 2 måneder, uten traume. Medial degenerativ menisk ruptur måtte være beskrevet på MR, hvor de radiologiske forandringene ikke kunne være mer enn grad 2 på Kellgren-Lawrence klassifiseringen.  Eksklusjonskriterier var akutt traume, låsning i kne, ligamentskade eller knekirurgi de siste to årene. Oppfølgingskonsultasjon var ved tre, tolv og tjuefire måneder. Ved tre og tolv måneder målte man muskelstyrke, og etter to år undersøkte man pasienttilfredsheten på smerte, knefunksjon i sport og fritidsaktiviteter, andre symptomer og livskvalitet (KOOS spørreskjema).

Treningsintervensjonen bestod av progredierende nevromuskulær - og styrketrening over tolv uker. Treningen ble utført minimum to ganger i uka, maks tre (se vedlagt treningsprogram). Deltagerne førte treningsdagbok. Artroskopigruppen brukte krykker til gangfunksjon var normalisert, og de kunne vektbære uten hevelse eller smerte. De fikk skriftlig og muntlig informasjon om hjemmeøvelser på sykehuset, som skulle øke bevegelighet og redusere hevelse. Øvelsene skulle gjennomføre 2-4xdaglig.   

Lovende resultater for trening av degenerativ menisk

Veiledet trening hadde større effekt på muskelstyrke sammenlignet med artroskopi på kort sikt. Etter to år var det ingen forskjell mellom gruppene på pasienttilfredshet (KOOS).

Det er usikkert hvor stor effekt placebo hadde på kirurgigruppen. Svakhet i kneekstensorer er en risikofaktor for artrose, men flere studier trengs for å vurdere om økning i muskelkraft hos treningsgruppen påvirker utviklingen av artrose betydelig sammenlignet med kirurgigruppen.

Konklusjon: Middelaldrende pasienter med degenerativ menisk ruptur og ingen tegn til artrose ved bildediagnostikk, burde oppfordres til å vurdere strukturert treningsveiledning over kirurgi. 

Treningsprogrammet brukt i studien er beskrevet her: http://www.jospt.org/doi/full/10.2519/jospt.2012.4165

 

 

 

 

 

 

JoomShaper

Ved å bruke vår nettside, samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. For å finne ut mer om informasjonskapslene vi bruker, se vår personvernerklæring.