Pust, holdning og kroppslig asymmetri i klinisk praksis
Vi vet at menneskekroppen ikke er perfekt symmetrisk, og konsekvensene av disse asymmetriene kan ofte observeres i klinisk praksis. De nevrologiske, respiratoriske og muskuloskeletale systemene skiller seg fra venstre til høyre, og disse forskjellene kan påvirke hvordan vi vanligvis puster, beveger oss og stabiliserer kroppen (Masek, 2007). Muskelubalanser er en normal del av menneskelig funksjon; men når visse mønstre blir overdrevet eller dominerende over tid, kan de bidra til kompensatoriske bevegelsesstrategier som ofte forbindes med tilstander som kroniske korsryggsmerter, impingement i skulderen, redusert hoftebevegelighet og endrede gangmønstre (Page, 2010). Å forstå disse asymmetriene gir et grunnlag for å utforske hvordan respirasjonsmekanikk, holdning og bevegelse samspiller og påvirker helhetlig funksjon.
Som klinikere fokuserer vi ofte på styrke, mobilitet og vevshelse, men respirasjonsmekanikk og anatomiske forskjeller er en tilleggskomponent som er verdt å vurdere. Endrede respirasjonsmønstre kan påvirke brystkassens posisjon, trunkusmekanikk og rekrutteringsstrategier i muskulaturen (Courtney, 2009). Hos mange individer kan gjenoppretting av mer effektiv pustemekanikk bidra til økt bevegelsesvariasjon, redusert unødvendig muskelspenning og bedre funksjon i kroppen. Anatomiske forskjeller, som at høyre diafragmablad er større enn det venstre, kan forsterke dysfunksjonelle bevegelsesmønstre på motsatt (kontralateral) side (Masek, 2007). Dette underliggende asymmetrimønsteret blir ofte oversett eller undervurdert ved forskrivning av trening som behandling.
Når vi definerer holdning, er det viktig å erkjenne at holdning er dynamisk snarere enn statisk. Tidlig i utdanningen blir holdning ofte presentert på en rigid måte: skuldre tilbake, brystet opp og stå rett. Denne definisjonen blir imidlertid utilstrekkelig i det øyeblikket en person bøyer seg, strekker seg, roterer eller går. Menneskelig holdning må kontinuerlig tilpasse seg bevegelseskrav, tyngdekraft, respirasjon, miljømessige utfordringer og stimuli som stress. Å oppnå en optimal balanse (holdning) mellom systemene er nødvendig på grunn av den gjensidige relasjonen i kroppen, og muskelubalanser oppstår derfor som en respons på tilpasning til komplekse bevegelsesmønstre som påføres kroppen hver dag (Page, 2010). Fra dette perspektivet handler optimal holdning mindre om perfekt justering og mer om evnen til å tilpasse seg, stabilisere og bevege seg effektivt i ulike posisjoner.
En mer praktisk definisjon kan være at holdning representerer kroppens posisjon i rommet til enhver tid, påvirket av pust, muskelaktivitet, leddposisjon, tyngdekraft og naturlige anatomiske asymmetrier. I stedet for å fokusere utelukkende på ideell justering, kan klinikere ha nytte av å vurdere hvor effektivt en person kan kontrollere, tilpasse seg og puste i ulike posisjoner, spesielt de som pasientene møter i hverdagen. Effektiv respirasjon kan øke en persons evne til å tolerere og kontrollere slike posisjoner, samtidig som unødvendige kompensatoriske strategier reduseres.
Diafragmamuskelen er sentral både for respiratoriske og posturale funksjoner. Gjennom sine fester til brystkassen og lumbalcolumna bidrar den til regulering av intraabdominalt trykk, trunkusstivhet og rotasjon, bevegelighet i brystkassen samt respirasjonseffektivitet (Boyle, 2010). Dette kan påvirke bevegelse og posisjonering av omkringliggende strukturer, inkludert brystryggen, scapula, kragebein, nakke og bekken.
I mange kroniske, ikke-akutte tilstander som involverer skulder, nakke, korsrygg eller hofter, kan respirasjonsmekanikk og bevegelighet i brystkassen være oversette bidragsytere. Selv om pustedysfunksjon sjelden er den eneste årsaken til symptomer, kan vurdering av respirasjonsmekanikk gi verdifull innsikt i hvordan en person organiserer bevegelse og stabiliseringsstrategier. For eksempel kan nakkesmerter være assosiert med endret respirasjonsmekanikk, der accessoriske nakkemuskler rekrutteres for å hjelpe til med løft av brystkassen under respirasjon (Pozzi et al., 2022). For enkelte pasienter kan arbeid med pustemekanikk være en viktig del av helhetsbildet som bidrar til bedre bevegelseseffektivitet og symptomreduksjon.
For eksempel, når diafragmfunksjonen blir mindre effektiv, kan brystkassen vise redusert bevegelighet i pustesyklusen. Som respons kan individer utvikle alternative strategier for å opprettholde ventilasjon, som økt aktivitet i accessoriske nakkemuskler, endret skulderbladposisjon eller endringer i nakkens holdning (Boyle, 2010). Over tid kan disse tilpasningene påvirke bevegelseskvalitet og belastningsfordeling i hele kroppen. Selv om disse funnene ikke nødvendigvis indikerer én enkelt årsak, kan de tyde på at individet har blitt avhengig av en dominant bevegelsesstrategi med redusert variasjon og tilpasningsevne.
Mange av disse konseptene er beskrevet innenfor Postural Restoration Institute (PRI)-rammeverket, som foreslår at vanlige anatomiske asymmetrier kan påvirke pust, holdning og bevegelsesmønstre. PRI sine spesifikke mønsterklassifikasjoner og behandlingsmodeller er evidensbaserte, og rammeverket tilbyr en klinisk nyttig tilnærming for å vurdere samspillet mellom respirasjon, holdning og bevegelse.
En av deres mange intervensjoner inkluderer 90/90 Hemibridge-øvelsen. Denne tilnærmingen arbeider for å forbedre nøytralitet i sagittalplanet, slik at bevegelse i alle plan blir mer tilgjengelig. Disse (og mange andre intervensjoner de har) er ikke ment å erstatte tradisjonell styrketrening, mobilitetstrening eller rehabilitering, men heller å supplere disse ved å adressere faktorer som kan bidra til vedvarende dysfunksjon.
90/90 Hemibridge-øvelse
90/90 Hip Lift med Hemibridge brukes ofte for å fremme aktivering av hamstrings, aktivering av magemuskulatur, forbedret bekkenposisjonering, hemming av dominerende muskelgrupper/-kjeder, samt økt bevissthet rundt ribbeinsbevegelse under pust. Øvelsen kan være spesielt nyttig for personer som viser overdreven fremovertilt i bekkenet, redusert innadrotasjon i hoften, en fremoverrotert høyre scapula, eller vansker med å koordinere diafragmatisk pust med stabilisering av trunkus.
Utstyr som trengs
- En vegg
- Et sammenrullet håndkle til nakkestøtte
- En foam roller eller terapiball mellom knærne
- Ballong (valgfritt)
Instruksjoner
- Ligg på ryggen med hofter og knær i ca. 90 grader mot en vegg.
- Plasser et sammenrullet håndkle under nakken for komfort og støtte.
- Plasser en foam roller eller ball mellom knærne.
- Dra føttene lett nedover veggen for å aktivere hamstrings.
- Klem lett på objektet mellom knærne for å aktivere adduktorene.
- Utfør en lett bakovertilt i bekkenet og løft bekkenet litt ved hjelp av nedre magemuskler, mens du beholder kontakt med føttene.
- Strekk armene mot taket uten å løfte skuldrene unødvendig.
- Plasser tungen i ganen og pust rolig inn gjennom nesen i ca. 5 sekunder, med ekspansjon i brystkassen.
- Pust rolig ut gjennom munnen til magen aktiveres lett og ribbeina senkes.
- Pause i 3–5 sekunder før neste pustesyklus.
- Utfør 5 pustesykluser og gjenta i totalt 5 sett.
Selv om denne øvelsen kan bidra til økt posisjonsbevissthet, respirasjonsmekanikk og trunkuskontroll, vil langsiktige endringer i holdning og bevegelsesevne best støttes gjennom progressiv styrketrening, mobilitetstrening og eksponering for funksjonelle bevegelsesmønstre. I min over 20 års kliniske erfaring er den beste tilnærmingen til forbedring av holdning å kombinere tradisjonell styrke- og rehabiliteringstrening med diafragmatiske pustestrategier som fremmer mer effektiv brystkassemekanikk, bedre kontroll i trunkus og bekken samt økt bevegelsesvariasjon. Å hjelpe pasienter med å utvikle økt bevissthet rundt sammenhengen mellom pust, holdning og bevegelse kan gi et ekstra verktøy for å forbedre bevegelseskvalitet, redusere kompensatoriske strategier og øke generell funksjon og livskvalitet.
Kilder:
Boyle, K., et al. (2010). The value of blowing up a balloon. North American Journal of Sports Physical Therapy, 5(3), 179.
Courtney, R. (2009). The functions of breathing and its dysfunctions and their relationship to breathing therapy. International Journal of Osteopathic Medicine, 12, 78–85.
Masek, J. (2007). How right to left imbalances affect pitching performance: Part I. Performance Conditioning for Baseball/Softball, 7(5).
Page, P., Frank, C., & Lardner, R. (2010). Assessment and treatment of muscle imbalance: The Janda approach. Benchmark Physical Therapy Inc.; Human Kinetics.
Pozzi, M., et al. (2022). Accessory and expiratory muscles activation during spontaneous breathing trial: A physiological study by surface electromyography. Frontiers in Medicine.
Helsegruppen NEMUS har klinikker i de fleste større byer og tettsteder i Norge.
Timebestilling på nett er svært enkelt og bruke, og gir deg som pasient mulighet til å bestille og endre time på egenhånd.
Se timebestilling: nemus.no/timebestilling/
Lytt til NEMUSpodden på Spotify: HER.
NEMUSpodden er en podkast om muskel- og skjeletthelse hvor vi inviterer interessante mennesker til å prate om relevante temaer innen muskel- og skjeletthelse.
