Krystallsyke – patofysiologi, forløp og behandling ved bruk av TRV-stol
Krystallsyke eller på fagspråk benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en vanlig årsak til episodisk svimmelhet og skyldes en mekanisk forstyrrelse i det vestibulære systemet i det indre øret (Wilhelmsen et al. 2020). Tilstanden er godartet, forårsaker korte anfall av roterende vertigo utløst av endringer i hodets stilling i tyngdekraftens retning og er den vanligste perifere årsaken til vertigo (Imai & Inohara, 2022).
I Norge rammes 80 000 årlig av BPPV. Sykdommen er mindre vanlig hos barn og unge, men øker gradvis i hyppighet etter fylte 30 år. Sykdommen er noe vanligere hos kvinner enn hos menn (Wilhelmsen et al. 2020). BPPV er assosiert med høy alder, inaktivitet og langvarig sykeleie, hodetraume og kraftige hodebevegelser ved trening, aerobic, vibrasjon i forbindelse med kirurgiske inngrep på hodeskalle eller tenner, hormonelle forandringer, benskjørhet og vitamin D-mangel (Wilhelmsen et al. 2020).
Patofysiologisk antas tilstanden å skyldes at krystaller eller otolitter (kalsiumkarbonatkrystaller) løsner fra macula utriculus og forflytter seg inn i en av buegangene, oftest den bakre buegangen. Dette skjer ofte om natten, antagelig fordi utriculus befinner seg rett over åpningen til bakre buegang i ryggleie. De bakre buegangene er derfor oftest affisert, ca. 80 % av tilfellene.
Under normale forhold registrerer buegangene rotasjonsbevegelser gjennom væskebevegelse i endolymfen, som påvirker hårceller i ampulla (Wilhelmsen et al. 2020). Når otolitter er til stede i buegangen, vil hodebevegelser føre til en unormal forskyvning av disse partiklene, som igjen gir en feilaktig stimulering av hårcellene (Imai & Inohara, 2022).
Canalolithiasis er den vanligste mekanismen, som innebærer at løse otolitter finnes i buegangen(e) og settes i bevegelse når personen beveger hodet. Dette gir en falsk opplevelse av rotatorisk vertigo fordi hjernen mottar motstridende informasjon fra det vestibulære systemet. Sjeldnere sees cupulolithiasis, hvor partiklene fester seg til cupula og gir mer langvarig stimulering (Imai & Inohara, 2022).
Det typiske forløpet ved BPPV er akutt debut av kortvarig rotatorisk vertigo som utløses av spesifikke hodebevegelser, som å legge seg ned, snu seg i sengen eller se opp eller fremover. Svimmelheten varer som regel fra sekunder til under ett minutt og reproduseres ofte ved samme bevegelse. Symptomene kan variere i styrke fra dag til dag. Pasienten beskriver ofte intens rotatorisk svimmelhet, særlig i starten, ofte ledsaget av kvalme. Det observeres nystagmus som slår i plan med affisert buegang (Wilhelmsen et al. 2020).
Diagnosen baseres på typisk anamnese og karakteristisk posisjonsnystagmus ved diagnostiske hodemanøvre. Kriteriene anbefaler at diagnosen angis med affisert buegang og mekanisme (canalolithiasis eller cupulolithiasis) (Wilhelmsen et al. 2020). Dix-Hallpike-testen brukes til diagnostisering av BPPV i bakre buegang, mens hoderulltesten benyttes ved mistanke om affeksjon av lateral buegang (Imai & Inohara, 2022).
Spontan bedring kan skje etter dager til uker. Behandling av den vanligste formen, canalolithiasis i bakre buegang, gjennomføres oftest ved Epleys eller Semonts reposisjoneringsmanøver. Det kan være nødvendig å gjenta behandlingen 2–3 ganger før symptomene gir seg. BPPV i laterale buegang behandles med rullemanøver (barbeque-manøver). Egentreningsøvelser kan også gjennomføres, men anbefales først når affisert buegang er kjent (Wilhelmsen et al. 2020).
TRV-stol (Three-Dimensional Rotation Chair) kan være aktuelt ved diagnostikk og behandling av BPPV. TRV-stolen muliggjør presis kontroll av hode- og kroppsposisjon i flere plan, noe som kan være særlig nyttig ved atypiske eller terapiresistente tilfeller, samt hos pasienter som ikke tolererer manuelle reposisjoneringsmanøvre. Ved hjelp av videonystagmografi kan man samtidig observere øyebevegelser under rotasjon, noe som gir mer nøyaktig diagnostikk og målrettet behandling. Studier tyder på at TRV-stol kan øke treffsikkerheten i diagnostikken og effektiviteten av behandlingen hos selekterte pasientgrupper
Det er viktig at BPPV ikke gir nevrologiske utfall eller hørselstap, noe som bidrar til å skille tilstanden fra andre vestibulære eller sentrale årsaker til svimmelhet. Prognosen er generelt god, men tilbakefall kan forekomme. Disse behandles på samme måte som tidligere, med reposisjoneringsmanøvre (Wilhelmsen et al. 2020).
Pasienter kan utvikle PPPD (persisterende postural-perseptuell svimmelhet), en tilstand som ofte omtales som funksjonell svimmelhet. Disse pasientene kan ha bedre nytte av vestibulær rehabilitering med fokus på økt toleranse for bevegelser og generell balansetrening enn av hyppige reposisjoneringsforsøk.
Oppsummert skyldes BPPV at otolitter befinner seg i buegangene, noe som gir kortvarige, stillingsutløste svimmelhetsanfall. Tilstanden diagnostiseres ved posisjonstester og behandles som regel effektivt med reposisjoneringsmanøvre som Epleys eller Semonts, eventuelt supplert med spesialisert utstyr som TRV-stol i mer kompliserte tilfeller.
Kilder:
Imai, T., & Inohara, H. (2022). Benign paroxysmal positional vertigo (BPPV): Pathophysiology, diagnosis and treatment. Science direct.
Wilhelmsen, K., Strand, L. I., Nordahl, S. H. G., & medarbeidere (2020). Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) / Krystallsyke – diagnostikk og behandling.
Helsegruppen NEMUS har klinikker i de fleste større byer og tettsteder i Norge.
Timebestilling på nett er svært enkelt og bruke, og gir deg som pasient mulighet til å bestille og endre time på egenhånd.
Se timebestilling: nemus.no/timebestilling/
Lytt til NEMUSpodden på Spotify: HER.
NEMUSpodden er en podkast om muskel- og skjeletthelse hvor vi inviterer interessante mennesker til å prate om relevante temaer innen muskel- og skjeletthelse.
