Hvordan finne frem til riktig hodepinediagnose
Riktig diagnose er viktig for å finne frem til en behandling som virker mot din hodepine. Det gjelder både om du skal behandles med og uten medisiner, og med tverrfaglig behandling. Men å finne riktig diagnose for din hodepine kan være utfordrende, selv for helsepersonell. Målet med bloggen er å hjelpe deg og din behandler til å finne frem til diagnosen(e) som passer din hodepine, slik at du kan få best mulig behandling.
Dette er det viktigste å huske fra denne bloggen:
- Ledetråder om hvordan og når hodepinen startet, triggere, type smerte, hyppighet, varighet og ledsagende symptomer og tegn danner grunnlaget for riktig hodepinediagnose.
- Skriv ned ledetrådene dine før neste legebesøk, slik at dere lettere sammen kan finne riktig diagnose.
- Innholdet i bloggen gir ikke en konklusjon om korrekt diagnose, men kan peke deg i riktig retning.
- Hodepine er vanlig, og vanligvis ikke alvorlig. Ny hodepine, nye symptomer eller ny smerte med og uten nevrologiske tegn bør imidlertid alltid undersøkes.
Det finnes mer enn 200 forskjellige hodepinediagnoser, og uendelig mange kombinasjoner av hodepinesymptomer og tegn. Heldigvis finnes det et system vi kan stole på. The International Headache Society har med initiativ fra professor Jes Olesen lagt alle hodepine diagnosene inn i et klassifiseringssystem, kalt International Classification of Headache Disorders (ICHD), og for tiden bruker vi den 3. utgaven.
De fleste kriteriene i ICHD-3 er basert på symptomer fra sykehistorien/anamnesen, og noen deler fra undersøkelsen. Som en detektiv som samler informasjon og viktige ledetråder, kan din behandler gjennom historien og undersøkelsen sette alle bitene i det komplekse puslespillet sammen og finne den mest sannsynlige diagnosen.
ICHD-3 er rettet mot helsepersonell og forskere innen hodepinetyper og ansiktssmerter. Denne teksten er derimot rettet mot publikum. Det er umulig å oversette den komplekse ICHD-3 til en kort artikkel, uten å gå glipp av svært viktige detaljer.
Vi advarer deg derfor mot å diagnostisere deg selv basert på denne teksten, men heller skrive ned ledetrådene nedenfor som passer deg og ta dem med til legen eller din behandler ved neste besøk. Dette kan være av stor verdi og gjøre det lettere for din lokale kliniker å sikre diagnosen din. Dersom legen eller din behandler ikke finner riktig diagnose eller behandling, må du henvises videre.
Hvilke ledetråder passer deg?
For å finne riktig hodepinediagnose, må man som nevnt samle viktige tegn, symptomer og diverse ledetråder som til sammen danner et bilde av din diagnose. Men det er ikke alltid så lett å vite hva ledetrådene dreier seg om, og heller ikke så enkelt å beskrive et symptom eller hvordan smerte man har. De følgende punktene skal hjelpe deg til å lettere forklare ovenfor din behandler hvordan du har det, og deretter er det opp til legen eller behandleren å bruke ICHD-3 til å finne riktig diagnose.
| Begynnelse og årsak: | Når og hvordan begynte hodepinen din? Var det en foranledning? Ulykke? Stressende periode? Sykdom? |
| Utvikling: | Har hodepinen endret seg siden den startet? |
| Beskrivelse: | Vil du beskrive hodepinen din som trykkende, pressende, stikkende, dunkende, skarp eller har du en annen beskrivelse? |
| Lokasjon: | Hvor sitter hodepinen din? Bakhodet, pannen, tinningene, bak øynene, rundt øynene eller på toppen av hodet? Føles den som den er inni hodet eller utenpå langs kraniet? Er den på begge sider eller bare en side? Varierer lokasjonen? |
| Intensitet: | Hvor vond er hodepinen din på en skala fra 0 til 10, der 10 er verste tenkelig smerte? |
| Frekvens: | Hvor ofte har du hodepine? |
| Varighet: | Hvor lenge varer et hodepineanfall? Sekunder, timer eller dager? Eller har du hodepine hele tiden? |
| Ledsagende symptomer og tegn: | Har du andre symptomer eller tegn før, under, etter eller mellom hodepineanfall? Lyd/lysskyhet, følsom for lukt, kvalme, oppkast, smerter i nakken, rennende øyne, røde øyne, tunge øyelokk, tett nese, svimmelhet etc.? |
| Triggere: | Er det noe du har lagt merke til som ofte utløser et anfall? Mattyper, lite søvn, lys, lyd, stress eller annet? |
| Forbedrende og forverrende faktorer under anfall: | Hva gjør hodepinen din bedre eller verre når du allerede har hodepine? Kan du gjennomføre en aktivitet eller finne en stilling som forbedrer eller forverrer hodepinen din? |
| Medisiner: | Hvilke medisiner tar du, både for hodepinen og annen sykdom? Hvor ofte? Hvor mange dager per måned? Kombineres flere medisiner per dag? |
| Tidligere eller nåværende sykdom: | Har du eller har du hatt en sykdom? Noe du har vært utredet for eller du tenker det er lurt å utrede? Noe du har vært operert for eller tatt faste medisiner for? |
| Hormonell påvirkning: | Blir hodepinen din verre før, under eller etter menstruasjon? For de som har vært gravide: Var hodepine verre eller bedre under graviditeten? |
| Ulykker: | Har du vært utsatt for en ulykke som kan ha direkte eller indirekte påvirket hodet ditt? Hjernerystelse med direkte slag mot hodet, eller fall på baken, rygg eller nakke? |
| Psykososiale utfordringer: | Hvordan trives du på jobben eller skolen? Hvordan er det hjemme? Har du et godt nettverk rundt deg med personer som er støttende og inkluderende? Har du vært nedstemt, hatt angst eller hatt andre psykososiale utfordringer i livet? I hvilken grad påvirker stress din hodepine tror du? |
| Livskvalitet: | Hvordan påvirker hodepinen livskvaliteten din? Må du ofte si nei til aktiviteter? Har du vært mye borte fra jobb på grunn av hodepinen? |
| Tidligere utredning: | Har du fått hodepinen undersøkt tidligere? Har de tatt MR, røntgen, CT eller vært hos lege eller nevrolog? Hva fant de ut da? |
| Tidligere behandling: | Hvilken behandling har vært forsøkt før? Hva har hjulpet/ikke hjulpet? |
| Familiehistorikk: | Har andre i familien hodepine? Andre med nakkesmerter eller ryggplager? |
| Jobb: | Hvordan jobb har du? Hva går den ut på? Trives du? |
| Fysisk aktivitet: | Trener du jevnlig? Har trening en positiv effekt mot hodepinen, som forebygging? Eller gjør trening hodepinen verre? Hvordan er det å bevege seg litt raskt med hodepine, når du har et anfall, ikke bare under trening, men også ellers, for eksempel gå opp en trapp? |
Undersøkelse hos en lege eller behandler:
Her bør vedkommende først observere ansikt, særlig øyne og ansiktsmuskler, samt se etter forskjeller fra side til side. Deretter se på skuldre, nakke og rygg. Videre, ta en full nevrologisk undersøkelse og blodtrykk, og helst se inn i øynene (oftalmoskopi). I tillegg bør man sjekke samsyn. Det hører også med å se på bevegeligheten i nakke, rygg og kjeve, samt kjenne på muskler og ledd for å vurdere om noen punkter reproduserer hodepinen. Det vil si – at spesifikke punkter i muskler eller ledd kan gi samme opplevelsen av hodepine som man har ellers. Utholdenhet i nakke bør vurderes. Observer pust og pustemønster. Dette er viktig både for diagnostikk, og ikke minst for å vite hvordan du kan behandles best mulig og hvilke råd og øvelser som vil være mest effektivt for deg videre
MR eller CT?
MR og CT av hodet er sjeldent nødvendig. Smerte synes ikke på bilder, pleier vi å si. Det er kun ved mistanke om noe strukturelt, etter skader eller sykdom, at man henvises til MR. Spesielt er det relevant ved unormale endringer av hodepinen eller ledsagende tegn eller symptomer som ikke passer med normal hodepine. Det kan din primærkontakt, lege eller nevrolog vurdere.
Hodepinedagbok:
Mange av diagnosene er avhengig av hvor ofte du har hodepine, hvor sterk hodepinen er og om du tar medisiner eller ikke. Derfor er det lurt å føre en hodepinedagbok. Last gjerne ned en av disse digitale versjonene, Brain Twin eller Hodepinedagboken (Google Pay eller App store).
Trenger du hjelp med din hodepine?
Ønsker du en vurdering og/eller behandling av din hodepine, kan du kontakte Martin Herneblad-Due som har skrevet denne artikkelen. Du kan bestille konsultasjon og undersøkelse ved hans klinikk NEMUS Asker Sentrum. Bor du langt unna Asker? Husk at svært mye informasjon kan håndteres muntlig, og det meste av diagnostikk, råd og veiledning kan gjennomføres med videokonsultasjon som du også kan bestille hos Martin. Martin vil i neste rekke sende deg videre lokalt til en egnet behandler.
Trenger du hjelp med din hjernerystelse?
I NEMUS har flere terapeuter gjennomført Complete Concussion Management kurs, og er sertifiserte innen rehabilitering av symptomer etter hjernerystelse. Gå inn her for å se oversikten over terapeuter.
Kiropraktor, MNKF. Mastergrad i hodepine. Kliniker sertifisert innen rehabilitering av hjernerystelse (CCMI).NEMUS Asker Sentrum
E-post: on.sumen@reksa
Markus Roang, Fysioterapeut MNFF
Faglig leder NEMUS Norge AS
Pressekontakt
E-post: on.sumen@gnaor.sukram